Livets puslespill
Tonemetoden
Min transformasjon har vært en endringsreise. Men endringer er noe vi alle må håndtere, og det kan være både små og store ting. Da jeg tok tak i meg selv, hadde jeg ikke verktøykassen stående klar. Det fantes ingen tegninger som forklarte hva jeg skulle gjøre. Det var ikke som en monteringsanvisning til et IKEA-kjøkken.
På min vei til å bli klok på meg selv og til å bli trygg og sikker på at jeg tok de rette valgene, måtte jeg finne eller lage verktøy som fungerte for meg. Min metode kan brukes av alle som står ved store veivalg i livet, men den fungerer ekstra godt for deg som er litt usikker på hva du skal gjøre, du som kanskje har en drøm om noe, men som ikke helt vet hvordan du skal realisere den.
Jeg vet at noen av brikkene vil fungere for deg som leser dette, men garantert ikke alle. Jeg håper imidlertid at aspekter ved metoden er det du trenger for å få eller be om hjelp til å komme videre. Jeg anbefaler deg å lese gjennom hele metoden før du begynner. Kanskje vil du da se om det er noen brikker som ikke passer deg, og disse må da byttes ut med de brikkene du trenger.
Metoden kommer ikke med noen garantier for at du lykkes, og det er ikke 9 steg på 9 dager til riktig svar. Det er heller ikke en lineær prosess, men mer en ramme og en påminnelse om å stoppe opp og tenke deg om for hver brikke. Den vil gi deg mer innsikt, oversikt og kontroll over det du står i. Men av og til må du bare ta et valg, og selv om du har jobbet med noe aldri så lenge, kan du fortsatt ta feil. Jeg håper mine verktøy kan bidra til at du reduserer risikoen for feil valg, og at du blir tryggere på at valgene du tar, er de rette for deg. Men husk, du lærer av dine feil, og det største og vanskeligste steget er alltid det første.
Tonemetoden er et puslespill med 9 brikker. Den første brikken handler om deg selv og veien til din egen indre og ytre styrke, men også veien til motet som kreves for å be om eller oppsøke hjelp.
På min vei til å bli klok på meg selv og til å bli trygg og sikker på at jeg tok de rette valgene, måtte jeg finne eller lage verktøy som fungerte for meg. Min metode kan brukes av alle som står ved store veivalg i livet, men den fungerer ekstra godt for deg som er litt usikker på hva du skal gjøre, du som kanskje har en drøm om noe, men som ikke helt vet hvordan du skal realisere den.
Jeg vet at noen av brikkene vil fungere for deg som leser dette, men garantert ikke alle. Jeg håper imidlertid at aspekter ved metoden er det du trenger for å få eller be om hjelp til å komme videre. Jeg anbefaler deg å lese gjennom hele metoden før du begynner. Kanskje vil du da se om det er noen brikker som ikke passer deg, og disse må da byttes ut med de brikkene du trenger.
Metoden kommer ikke med noen garantier for at du lykkes, og det er ikke 9 steg på 9 dager til riktig svar. Det er heller ikke en lineær prosess, men mer en ramme og en påminnelse om å stoppe opp og tenke deg om for hver brikke. Den vil gi deg mer innsikt, oversikt og kontroll over det du står i. Men av og til må du bare ta et valg, og selv om du har jobbet med noe aldri så lenge, kan du fortsatt ta feil. Jeg håper mine verktøy kan bidra til at du reduserer risikoen for feil valg, og at du blir tryggere på at valgene du tar, er de rette for deg. Men husk, du lærer av dine feil, og det største og vanskeligste steget er alltid det første.
Tonemetoden er et puslespill med 9 brikker. Den første brikken handler om deg selv og veien til din egen indre og ytre styrke, men også veien til motet som kreves for å be om eller oppsøke hjelp.
#1 – JYV
JYV, som i å gyve løs på eller ta fatt i. Når du står i en krevende situasjon, er det kanskje viktigere enn noen gang å ta vare på deg selv. JYV ble min metode for min komplette fysiske og mentale helse. Innholdet i din JYV trenger ikke å være den samme som min, men det er viktig at du finner en JYV som fungerer for deg. Hele deg.
Min J står for jogging, en viktig lagspiller for den fysiske helsen. Store deler av min prosess og reise har vært veldig ensom, den har vært krevende både fysisk og mentalt, og jeg har vært nødt til å finne gode verktøy for å klare hverdagen. Noe av det første jeg tok tak i, var den fysiske helsen. I tiden før jeg tok tak i meg selv, var jeg i dårlig form. Jogging styrket som forventet min fysiske helse, men i tillegg hadde joggingen også noen gode bieffekter. Jeg blir utrolig kreativ og løsningsorientert når jeg jogger, det er som om det økte oksygenopptaket får hjernen min til å boble over av gode tanker og idéer. Det har hjulpet meg mye underveis i prosessen, og jeg har løst mange krevende utfordringer på mine joggeturer. God fysisk helse er en grunnstein i din helhetlige helse.
Min Y står for yoga. Å begynne med yoga var et relativt stort skritt utenfor komfortsonen, men det var likevel noe jeg lenge hadde tenkt at jeg ville prøve. Det skuffet definitivt ikke. Jeg har hatt et veldig tankekjør, og det yoga kanskje først og fremst lærte meg, var å vende fokuset mitt innover, å ta en mental pause. Det hjalp meg med å parkere alle tankene en kort stund. Det å få kontroll på og bli bevisst pusten min har vært en stor del av dette. Du kan praktisere mange forskjellige yogaformer. Jeg valgte bevisst rolig yin yoga som på mange måter handlet om å roe ned mitt indre kjør, men yoga kan også være både dynamisk og fysisk krevende om du ønsker det.
Min V står for det magisk fine Venniverset. Mine vennskap har endret seg som en konsekvens av reisen og transformasjonen jeg har vært igjennom. Noen vennskap har styrket seg, mens andre vennskap har sluknet. Det jeg synes er fint, er at ingen vennskap er blitt til uvennskap. Det tror jeg sier litt om hvor fine folk jeg har og har hatt rundt meg, og det betyr at det kan bli fyr i gamle vennskap om det er en felles vilje og ønske om det.
Etter at jeg ble alene og flyttet til et nytt sted, måtte jeg begynne å bygge et nettverk av bekjentskaper og vennskap fra bunnen av. Det er ikke lett, og spesielt i voksen alder er det ekstra krevende. Jeg tror mange av oss blir litt late når vi passerer en viss alder og har gamle vennskap og relasjoner som fungerer godt. Da søker du ikke nødvendigvis etter nye venner. Du vet hva du har, og det er trygt og godt. Men kanskje er det litt kjedelig også?
Jeg tok relativt tidlig aktive grep for ikke å bli en rar gammel dame som bare holdt seg inne i leiligheten. Jeg har bevisst prøvd å knytte kontakt med fine, varme, inspirerende og spennende mennesker. Mennesker jeg tenkte ville passe bra sammen med meg. Mennesker der intuisjonen min spilte en viktig rolle. Dette har vist seg å være en fin vennskapsstrategi. Jeg er utrolig takknemlig for alle de fine folkene jeg har møtt, og mange av dem er i dag gode og nære venner.
Relasjoner er sammensatte konstruksjoner som består av ulike ingredienser. Blandingen og hva som inngår i relasjonen, er på en måte oppskriften på vennskapet, og den vil variere fra relasjon til relasjon. Ingen vil være eksakt like.
Min oppskrift for vennskap består av:
Vennskap er selvfølgelig ingen eksakt vitenskap, selv om en har en oppskrift, men listen på forrige side summerer opp de ingrediensene jeg ser er fellesnevnere i mine vennskap og gode relasjoner. Og det som er fint, er at når du får en god match, finner du ut at du kan ha flere veldig gode venner som hver for seg utgjør sitt eget vennivers, og som i sum blir en hel vennskapsgalakse.
Det er ikke viktig å ha mange venner, men det er viktig å ha gode og riktige venner. Da jeg kom ut i 2021, fikk jeg en ny venninne. Først chatta vi litt på Instagram, deretter møttes vi, og etter hvert utviklet bekjentskapet seg til et dypt og nært vennskap. Det var faktisk hun som holdt meg med selskap etter operasjonen i Barcelona. Jeg mistet min beste venn da jeg kom ut, men fikk isteden en ny sjelevenn. Det vennskapet gav meg tilbake troen på kraften og betydningen av nære og gode relasjoner.
Det viktigste med de dype og ekte vennskapene er de gode samtalene, og for deg som akkurat nå er inne i en fase av livet der du sannsynligvis har flere spørsmål enn svar, vil vennskapet være en arena der du kan spille med åpne kort uten å bli dømt eller føle deg sviktet. Skulle du kjenne at du ikke har et slikt vennskap, tenk på helsevesenet vårt som din venn. Der jobber det dyktige leger, psykologer og terapeuter som alle er opptatt av å se og høre på deg. Poenget er: Snakk med noen om det du kjenner på.
Refleksjonsspørsmål brikke #1:
Hvordan tar du vare på hele deg? Hva utgjør ditt JYV? Hvem kan du åpne deg for og snakke med helt uten filter?
Min J står for jogging, en viktig lagspiller for den fysiske helsen. Store deler av min prosess og reise har vært veldig ensom, den har vært krevende både fysisk og mentalt, og jeg har vært nødt til å finne gode verktøy for å klare hverdagen. Noe av det første jeg tok tak i, var den fysiske helsen. I tiden før jeg tok tak i meg selv, var jeg i dårlig form. Jogging styrket som forventet min fysiske helse, men i tillegg hadde joggingen også noen gode bieffekter. Jeg blir utrolig kreativ og løsningsorientert når jeg jogger, det er som om det økte oksygenopptaket får hjernen min til å boble over av gode tanker og idéer. Det har hjulpet meg mye underveis i prosessen, og jeg har løst mange krevende utfordringer på mine joggeturer. God fysisk helse er en grunnstein i din helhetlige helse.
Min Y står for yoga. Å begynne med yoga var et relativt stort skritt utenfor komfortsonen, men det var likevel noe jeg lenge hadde tenkt at jeg ville prøve. Det skuffet definitivt ikke. Jeg har hatt et veldig tankekjør, og det yoga kanskje først og fremst lærte meg, var å vende fokuset mitt innover, å ta en mental pause. Det hjalp meg med å parkere alle tankene en kort stund. Det å få kontroll på og bli bevisst pusten min har vært en stor del av dette. Du kan praktisere mange forskjellige yogaformer. Jeg valgte bevisst rolig yin yoga som på mange måter handlet om å roe ned mitt indre kjør, men yoga kan også være både dynamisk og fysisk krevende om du ønsker det.
Min V står for det magisk fine Venniverset. Mine vennskap har endret seg som en konsekvens av reisen og transformasjonen jeg har vært igjennom. Noen vennskap har styrket seg, mens andre vennskap har sluknet. Det jeg synes er fint, er at ingen vennskap er blitt til uvennskap. Det tror jeg sier litt om hvor fine folk jeg har og har hatt rundt meg, og det betyr at det kan bli fyr i gamle vennskap om det er en felles vilje og ønske om det.
Etter at jeg ble alene og flyttet til et nytt sted, måtte jeg begynne å bygge et nettverk av bekjentskaper og vennskap fra bunnen av. Det er ikke lett, og spesielt i voksen alder er det ekstra krevende. Jeg tror mange av oss blir litt late når vi passerer en viss alder og har gamle vennskap og relasjoner som fungerer godt. Da søker du ikke nødvendigvis etter nye venner. Du vet hva du har, og det er trygt og godt. Men kanskje er det litt kjedelig også?
Jeg tok relativt tidlig aktive grep for ikke å bli en rar gammel dame som bare holdt seg inne i leiligheten. Jeg har bevisst prøvd å knytte kontakt med fine, varme, inspirerende og spennende mennesker. Mennesker jeg tenkte ville passe bra sammen med meg. Mennesker der intuisjonen min spilte en viktig rolle. Dette har vist seg å være en fin vennskapsstrategi. Jeg er utrolig takknemlig for alle de fine folkene jeg har møtt, og mange av dem er i dag gode og nære venner.
Relasjoner er sammensatte konstruksjoner som består av ulike ingredienser. Blandingen og hva som inngår i relasjonen, er på en måte oppskriften på vennskapet, og den vil variere fra relasjon til relasjon. Ingen vil være eksakt like.
Min oppskrift for vennskap består av:
- 1 del kjemi som du ikke ser, men bare føler er rett, bruk gjerne en dæsj magefølelse også.
- 2 deler kommunikasjon og initiativ.
- 2 stk gjensidig respekt og aksept.
- 4 store doser humor med masse påfølgende latter, gjerne ispedd litt ironi og milde dryss med sarkasme.
- 8 deler med fullstendig åpenhet og ærlighet om livets opp- og nedturer og en felles evne til å snakke om alle fasetter av livet, enten det er overfladisk om været, eller dypt og nært om sko.
- Tilfør 1 snes forventningsavklaring for å sikre at yin-og-yangbalansen ikke skiller seg og blir sur.
- 2 felles ønsker om å være der for hverandre, og til å legge ned nødvendig tid og innsats for å vedlikeholde og utvikle vennskapet.
- 10 doser tålmodighet. Det er tross alt to ulike individer som skal finne den rette miksen, og det skjer ikke nødvendigvis over natten.
Vennskap er selvfølgelig ingen eksakt vitenskap, selv om en har en oppskrift, men listen på forrige side summerer opp de ingrediensene jeg ser er fellesnevnere i mine vennskap og gode relasjoner. Og det som er fint, er at når du får en god match, finner du ut at du kan ha flere veldig gode venner som hver for seg utgjør sitt eget vennivers, og som i sum blir en hel vennskapsgalakse.
Det er ikke viktig å ha mange venner, men det er viktig å ha gode og riktige venner. Da jeg kom ut i 2021, fikk jeg en ny venninne. Først chatta vi litt på Instagram, deretter møttes vi, og etter hvert utviklet bekjentskapet seg til et dypt og nært vennskap. Det var faktisk hun som holdt meg med selskap etter operasjonen i Barcelona. Jeg mistet min beste venn da jeg kom ut, men fikk isteden en ny sjelevenn. Det vennskapet gav meg tilbake troen på kraften og betydningen av nære og gode relasjoner.
Det viktigste med de dype og ekte vennskapene er de gode samtalene, og for deg som akkurat nå er inne i en fase av livet der du sannsynligvis har flere spørsmål enn svar, vil vennskapet være en arena der du kan spille med åpne kort uten å bli dømt eller føle deg sviktet. Skulle du kjenne at du ikke har et slikt vennskap, tenk på helsevesenet vårt som din venn. Der jobber det dyktige leger, psykologer og terapeuter som alle er opptatt av å se og høre på deg. Poenget er: Snakk med noen om det du kjenner på.
Refleksjonsspørsmål brikke #1:
Hvordan tar du vare på hele deg? Hva utgjør ditt JYV? Hvem kan du åpne deg for og snakke med helt uten filter?
#2 – Utfordringen
Du har omsider anerkjent for deg selv at det er noe du må finne ut av, noe som er krevende. Du vet ikke helt hva løsningen er; du ser, eller har en idé om målet, men du aner ikke hvordan du skal komme deg dit.
Når jeg tenker tilbake til mitt vendepunkt, kom det strengt tatt veldig langt ut i livet. Jeg hadde levd lenge med problemstillingen, og jeg hadde et ganske tydelig bilde av hva utfordringen min bestod av. Likevel ante jeg ikke hvordan jeg skulle klare å fortelle om den innsikten jeg selv satt med, til mine nærmeste. Jeg hadde heller ikke et godt nok bilde av alt det praktiske jeg måtte finne ut av. Min største frykt var at familien min skulle avvise meg.
Sannsynligvis er hodet ditt et kaos, tankene spinner i alle retninger, du vet at uansett hvordan du snur og vender på utfordringen din, er det tilsynelatende ikke mulig å komme frem til en vinn-vinn-situasjon. Følg disse stegene for å sette ord på det vanskelige, og starte reisen mot målet ditt.
1. Stopp opp
Sett på bremsen. Ta deg en timeout. Finn et rolig sted for deg selv. Sett deg ned. Ta deg tid til å puste sakte inn og ut gjennom nesen. Ha gjerne øynene lukket.
2. Skriv ned
Finn noe å skrive på eller med. Prøv å skrive ned svar på disse to utfordringene:
3. Vent lenge nok
Gjør noe godt for deg selv, noe du liker å gjøre enten det er å nyte en caffè mocca, ringe en venn, spille høy musikk, danse eller å løpe en tur. Prøv å ta en pause frem til neste dag.
4. Sjekk om det stemmer
Finn frem utfordringene du skrev ned, og svar på disse to spørsmålene:
Dersom du må justere noe, gjør det, og gjenta øvelsen med å la det ligge til dagen etterpå. Tør å bruke nok tid på å la begge utfordringene modne og utvikle seg.
Om du svarte ja på begge spørsmålene, har du en god tanke om både start og slutt. La oss se om vi kan tegne opp et kart som tar deg fra start til mål.
Refleksjonsspørsmål brikke #2:
Når lo du sist, og hva lo du av? Hvordan vil du forklare hvem du er, og hvor du er i livet? Hva gjør deg glad?
Når jeg tenker tilbake til mitt vendepunkt, kom det strengt tatt veldig langt ut i livet. Jeg hadde levd lenge med problemstillingen, og jeg hadde et ganske tydelig bilde av hva utfordringen min bestod av. Likevel ante jeg ikke hvordan jeg skulle klare å fortelle om den innsikten jeg selv satt med, til mine nærmeste. Jeg hadde heller ikke et godt nok bilde av alt det praktiske jeg måtte finne ut av. Min største frykt var at familien min skulle avvise meg.
Sannsynligvis er hodet ditt et kaos, tankene spinner i alle retninger, du vet at uansett hvordan du snur og vender på utfordringen din, er det tilsynelatende ikke mulig å komme frem til en vinn-vinn-situasjon. Følg disse stegene for å sette ord på det vanskelige, og starte reisen mot målet ditt.
1. Stopp opp
Sett på bremsen. Ta deg en timeout. Finn et rolig sted for deg selv. Sett deg ned. Ta deg tid til å puste sakte inn og ut gjennom nesen. Ha gjerne øynene lukket.
2. Skriv ned
Finn noe å skrive på eller med. Prøv å skrive ned svar på disse to utfordringene:
- Hva er ditt dilemma, ditt umulige valg, din utfordring eller ditt problem?
- Ikke tenk på om det er mulig eller ikke, men hva ønsker du skal skje? Hvordan ser mållinjen ut, hva skal til for at det blir en suksess eller en lykkelig slutt?
3. Vent lenge nok
Gjør noe godt for deg selv, noe du liker å gjøre enten det er å nyte en caffè mocca, ringe en venn, spille høy musikk, danse eller å løpe en tur. Prøv å ta en pause frem til neste dag.
4. Sjekk om det stemmer
Finn frem utfordringene du skrev ned, og svar på disse to spørsmålene:
- Er problembeskrivelsen din fortsatt aktuell?
- Er målet fortsatt det samme?
Dersom du må justere noe, gjør det, og gjenta øvelsen med å la det ligge til dagen etterpå. Tør å bruke nok tid på å la begge utfordringene modne og utvikle seg.
Om du svarte ja på begge spørsmålene, har du en god tanke om både start og slutt. La oss se om vi kan tegne opp et kart som tar deg fra start til mål.
Refleksjonsspørsmål brikke #2:
Når lo du sist, og hva lo du av? Hvordan vil du forklare hvem du er, og hvor du er i livet? Hva gjør deg glad?
#3 – Kart og kompass
Når du hanskes med noe nært og personlig, er det lett å miste oversikten, kanskje graver du deg rett ned i problemstillinger som egentlig ikke løser noe annet enn å gjøre deg forvirret, fortapt eller forbannet, fordi du har mistet tråden og en tydelig retning på hvilken vei du skal gå.
Jeg laget tidlig en veldig grov plan for min vei videre i livet. Planen var verken detaljert eller spesielt komplisert, men den var tydelig i sitt mål om at jeg skulle leve som meg selv 100 %, og at det sannsynligvis ville ta i overkant av tre år å komme dit. Det å formulere planen på et slikt overordnet nivå hjalp meg å holde fokus i hverdagen som etter hvert ledet frem til målet. Faktisk kom jeg i mål tre måneder før det jeg la opp til i den opprinnelige planen.
Den viktigste grunnen til å lage en plan, og spesielt en visuell plan, er prosessen med å tenke gjennom de viktigste momentene i det du tror eller ønsker skal skje. På den måten får du en god oversikt du kan støtte deg på når du skal manøvrere deg gjennom din egen problemstilling. På mange måter ble denne planen en manifestering og beskrivelse av min egen visjon for meg selv.
1. Finn det du trenger
Du trenger et blankt ark, gjerne A3, samt en penn og en blokk med post-it-lapper.
2. Stopp opp
Sett deg ned på et rolig sted. Alene. Kanskje kan du lage deg en kopp med noe godt og varmt å drikke? Sørg for at det er et bord eller et plant underlag du kan legge papiret på.
3. Skriv ned
I øverste venstre hjørne på arket skriver du startdatoen for planen din, gjerne dagens dato. Øverst i høyre hjørne noterer du målet, det kan være i form av en kort setning eller kanskje et symbolsk bilde.
4. Noter aktuelle aktiviteter
Ta frem post-it-lapper og noter ned ulike aktiviteter du tenker må gjennomføres, eller som er elementer i din problemstilling, én ting på hver lapp. Det kan gjerne være ting du ikke har svaret på, men der du har en tanke om at det er viktig for å lykkes. Ikke bruk for lang tid på å være kritisk eller detaljert, dette er en brainstorming.
5. Plasser lappene
Gjør en første sortering og plasser ut lappene i en slags foreløpig tenkt rekkefølge mellom nå og mål. Løft blikket, se over kartet, og vurder om lappene kan kategoriseres ytterligere, både i form av når ting skal skje, hvem som er involvert, og om det er ting som kan skje parallelt. Juster plasseringen av lappene i henhold til dette. Ta et bilde av planen din.
6. Vent lenge nok
Igjen er det viktig å bruke nok tid for å la tankene dine modne. Gjør noe gøy, noe annet, noe du har tenkt på at du ville gjøre, men ikke gjort ennå. Vent til i morgen med å ta frem planen igjen.
7. Sjekk planen
Finn frem planen. Ser den fornuftig ut? Begynner du å få en idé om hva som ligger foran deg? Er det noe som har endret seg siden du laget den? Er det noe som må justeres? Har du kommet på noen nye poeng som må inn i planen? Er det noe du kan fjerne?
Dersom du må justere noe, gjør det, og gjenta øvelsen med å la den ligge til dagen etterpå. Ta gjerne et nytt bilde om den har endret seg fra første utkast. Tør å bruke nok tid på å la planen modne og utvikle seg.
Om planen gir mening ut ifra der du er nå, er det på tide å bli mer strukturert.
Refleksjonsspørsmål brikke #3:
Hva har du kontroll på selv, som ikke er avhengig av andre for å bli en realitet? Hva må du gjøre for at det skal skje en ønsket endring? Zoom ut og ta et objektivt blikk på deg selv fra utsiden, hva ser du?
#4 – System og struktur
Systemet er enkelt, men det har rom for vekst etter hvert som prosessen går fremover og modnes. Formålet er å forenkle, skape oversikt og gjøre det lett å finne det du leter etter. Systemet skal frigjøre din egen tid og kapasitet til å fokusere på det som er viktig. Det er unødvendig å bruke energi på å gå rundt og huske enkle eventualiteter.
Kravet til systemet er at det er digitalt tilgjengelig på alle typer enheter, pc, nettbrett og mobil. Via systemet skal du kunne skrive, regne og presentere, samt lagre bilder og andre typer filer og informasjon som er eller kan bli nyttige å ha med seg i prosessen videre.
Jeg har valgt å bruke Google sin løsning, da den er gratis, skybasert og dekker alle behov jeg har, ut ifra hva metoden krever. Her kan du selvsagt velge andre alternativ, bare sørg for at det dekker primærbehovene som er listet opp i systembeskrivelsen i avsnittet ovenfor.
Som en start, lag en mappe som har et fornuftig navn og som skal være hjemmet til det du skal jobbe deg gjennom. Metoden videre er basert på at alle filer og dokumenter du skaper og informasjon du trenger, ligger under din nye «masterkatalog».
Det er på tide å sette ord på alt du tenker på og er takknemlig for.
Refleksjonsspørsmål brikke #4:
Husker du alt uten å skrive ned? Hvordan ville du organisert en samling med 1000 ulike matoppskrifter? Bruker du lang tid på å finne tilbake til informasjon du vet du har et sted?
Kravet til systemet er at det er digitalt tilgjengelig på alle typer enheter, pc, nettbrett og mobil. Via systemet skal du kunne skrive, regne og presentere, samt lagre bilder og andre typer filer og informasjon som er eller kan bli nyttige å ha med seg i prosessen videre.
Jeg har valgt å bruke Google sin løsning, da den er gratis, skybasert og dekker alle behov jeg har, ut ifra hva metoden krever. Her kan du selvsagt velge andre alternativ, bare sørg for at det dekker primærbehovene som er listet opp i systembeskrivelsen i avsnittet ovenfor.
Som en start, lag en mappe som har et fornuftig navn og som skal være hjemmet til det du skal jobbe deg gjennom. Metoden videre er basert på at alle filer og dokumenter du skaper og informasjon du trenger, ligger under din nye «masterkatalog».
Det er på tide å sette ord på alt du tenker på og er takknemlig for.
Refleksjonsspørsmål brikke #4:
Husker du alt uten å skrive ned? Hvordan ville du organisert en samling med 1000 ulike matoppskrifter? Bruker du lang tid på å finne tilbake til informasjon du vet du har et sted?
#5 – Dagbok
Jeg er svært glad i å dokumentere. Det gir meg en oversikt og ikke minst struktur på det jeg kaller for tankeskogen min. Men kanskje er du en som bare holder ting inni deg, en som tenker du ikke har behov for å lage et eneste dokument, en som husker alt? Du husker mindre enn du tror, spesielt detaljer. I tillegg vil jeg påstå at det å skrive får deg til å tenke, resonnere og reflektere annerledes. Det er noe med å koble på øynene og det visuelle perspektivet.
Min metode har ikke mye obligatorisk ved seg, men du må opprette dokumentet «Dagbok». Av alle mine nesten 100 dokumenter og 600 produserte sider som jeg skapte gjennom min prosess, var dette det viktigste dokumentet. Og det er også et dokument som er helt universelt. Dersom du allerede skriver fysisk dagbok, fortsett gjerne med det, men jeg anbefaler sterkt å lage en egen dagbok for utfordringen du jobber med.
Strukturen på de daglige oppføringene er basert på innebygde [stiltyper] i dokumentet:
Noe som også kan være nyttig, er at du i begynnelsen av dokumentet, før din første «offisielle» oppføring, drar inn elementer som har et dagbokpreg over seg. Dette kan være tidligere dokumenter, det kan være mailer, sms-er, eller andre typer meldinger som har relevans for det du jobber med. For min del betydde det at jeg blant annet gikk inn i e-posten til mitt parallelle liv og fant frem korrespondanse som var nesten 20 år gammel, men som var knyttet til min prosess, og helt konkret, mitt første rop om hjelp.
Det å skrive regelmessig i dagboken er en rutine du må innarbeide. Det anbefales å skrive på kvelden, gjerne rett før du går og legger deg. Uavhengig av hva du står i og hva du jobber med, er det en veldig fin vane å sette av 5–10 minutter til å tenke gjennom og reflektere over dagen, og ikke minst sette ord på hva du har vært takknemlig for akkurat denne dagen.
Jeg var ikke superflink til å skrive i dagboken min hver dag, og det endret seg også litt gjennom prosessen. Kanskje er det noe du også vil kjenne på etter hvert, at det er mindre viktig å reflektere og sette ord på det som er vanskelig når du er kommet lenger ut i prosessen og ting begynner å falle på plass. Når løsningene er klare og valgene faktisk er tatt.
Men valg kan få konsekvenser, og da bør du ha en tanke og formening om hvordan du vil håndtere det som da kanskje blir en realitet.
Refleksjonsspørsmål brikke #5:
Hvilke mennesker møtte du i dag som gjorde inntrykk på deg? Hva var det første du tenkte da du så deg selv i speilet på morgenen? Hva har denne dagen gjort for deg og med deg?
Min metode har ikke mye obligatorisk ved seg, men du må opprette dokumentet «Dagbok». Av alle mine nesten 100 dokumenter og 600 produserte sider som jeg skapte gjennom min prosess, var dette det viktigste dokumentet. Og det er også et dokument som er helt universelt. Dersom du allerede skriver fysisk dagbok, fortsett gjerne med det, men jeg anbefaler sterkt å lage en egen dagbok for utfordringen du jobber med.
Strukturen på de daglige oppføringene er basert på innebygde [stiltyper] i dokumentet:
- Måned og år [Overskrift 1] - For eksempel Januar 2026
- Dato (dd.mm.åå) [Overskrift 2] + eventuell tittel
- For eksempel 30.01.2026 Time med personlig shopper
- Velg stiltype [Normal].
- Skriv kort om dagen, tanker du har hatt, følelser du har kjent på, spesielt det som er relatert til din utfordring, på godt og vondt.
- Skriv inn tre ting du er takknemlig for, dette kan like gjerne være noe lite som at du kom i julestemning av årets første snø, eller noe stort som at du har signert kontrakt på en ny leilighet.
- For eksempel 30.01.2026 Time med personlig shopper
- Dato (dd.mm.åå) [Overskrift 2] + eventuell tittel
Noe som også kan være nyttig, er at du i begynnelsen av dokumentet, før din første «offisielle» oppføring, drar inn elementer som har et dagbokpreg over seg. Dette kan være tidligere dokumenter, det kan være mailer, sms-er, eller andre typer meldinger som har relevans for det du jobber med. For min del betydde det at jeg blant annet gikk inn i e-posten til mitt parallelle liv og fant frem korrespondanse som var nesten 20 år gammel, men som var knyttet til min prosess, og helt konkret, mitt første rop om hjelp.
Det å skrive regelmessig i dagboken er en rutine du må innarbeide. Det anbefales å skrive på kvelden, gjerne rett før du går og legger deg. Uavhengig av hva du står i og hva du jobber med, er det en veldig fin vane å sette av 5–10 minutter til å tenke gjennom og reflektere over dagen, og ikke minst sette ord på hva du har vært takknemlig for akkurat denne dagen.
Jeg var ikke superflink til å skrive i dagboken min hver dag, og det endret seg også litt gjennom prosessen. Kanskje er det noe du også vil kjenne på etter hvert, at det er mindre viktig å reflektere og sette ord på det som er vanskelig når du er kommet lenger ut i prosessen og ting begynner å falle på plass. Når løsningene er klare og valgene faktisk er tatt.
Men valg kan få konsekvenser, og da bør du ha en tanke og formening om hvordan du vil håndtere det som da kanskje blir en realitet.
Refleksjonsspørsmål brikke #5:
Hvilke mennesker møtte du i dag som gjorde inntrykk på deg? Hva var det første du tenkte da du så deg selv i speilet på morgenen? Hva har denne dagen gjort for deg og med deg?
#6 – Hva om?
Å tenke gjennom hva som kan skje, er en nyttig øvelse. Du vet aldri hvordan andre vil reagere eller oppføre seg, derfor etablerte jeg et regneark som heter Risikoanalyse. Her prøvde jeg å tenke gjennom ulike scenarioer som kunne skje, og deretter hvordan jeg ville håndtere disse ulike situasjonene, om de skulle oppstå.
Det var et veldig enkelt oppsett:
Her er et eksempel som viser den første risikoen jeg noterte. Dessverre ble den en realitet, likevel viser den en veldig pragmatisk tilnærming til hvordan jeg vurderte slike nære og personlige risikoer. Det tabellen ikke viser, er sorgen knyttet til vurderingene.
Det var et veldig enkelt oppsett:
- Beskrivelse av risiko.
- Kommentarfelt som gav litt mer kontekst og innhold til risikobeskrivelsen.
- Tiltak som måtte iverksettes om risikoen ble en realitet eller hva jeg måtte gjøre for å redusere sannsynligheten for at denne risikoen skulle skje.
- Statusoppdatering dato 1, det har gått litt tid, en liten status på denne risikoen siden risikoen ble opprettet.
- Fyll deretter på med flere statusoppdateringskolonner om du har behov for det.
Her er et eksempel som viser den første risikoen jeg noterte. Dessverre ble den en realitet, likevel viser den en veldig pragmatisk tilnærming til hvordan jeg vurderte slike nære og personlige risikoer. Det tabellen ikke viser, er sorgen knyttet til vurderingene.
|
Risiko |
Kommentar |
Tiltak |
Status 23.6.21 |
|
Å miste min ektefelle som kjæreste og bestevenn. |
Hun identifiserer seg som 100 % heteroseksuell kvinne, hun klarer ikke se for seg å bli intim eller i et forhold med en kvinne. |
Ha en åpen og god dialog, bruke nok tid på prosessen, søke gode løsninger sammen, men også innse og akseptere at vi kanskje ikke kan leve som et par etter dette. |
Vi jobber kontinuerlig med hvordan vi skal komme oss gjennom dette. Vi er i ferd med å se på en leilighet i Haugesund som jeg skal flytte til når jeg kommer ut, så må vi finne ut hvordan dette blir i praksis etter hvert. |
Like viktig som det som kan gå galt, er det som kan gå bra. Tabellen ovenfor kan også brukes for å beskrive hva du vil skal skje, en målbildeanalyse. Den eneste endringen du må gjøre, er å endre navnet på risikokolonnen til Målbilde. Jeg ville også lagt til en kolonne etter tiltakskolonnen som heter Feiring. Ingen måloppnåelse uten feiringer, og det å skrive ned både mål og feiringer kan være med på å bidra til å styrke sannsynligheten for at du kommer i mål med det du ønsker skal skje.
Refleksjonsspørsmål brikke #6:
Hva er du mest redd for kan skje? Hva kan du gjøre selv for å redusere eller fjerne din egen frykt? Hvordan vil du feire at noe du ønsket skulle skje, faktisk skjedde?
#7 – Manifestering
Planen du laget i #3 Kart og kompass, er foreløpig litt svevende og overordnet, men den gir forhåpentligvis retning og kontekst til det du skal gjennom. Nå skal den detaljeres, tydeliggjøres og manifesteres. Å manifestere innebærer å etablere konkrete, troverdige og tydelige aktiviteter, milepæler og delmål i en plan som må følges for å oppnå hovedmålet. Det er knallhard jobbing, men om du er ærlig og realistisk i denne prosessen, vil du oppleve at du blir belønnet med både uventet hjelp og at det sannsynligvis kjennes lettere å komme i mål.
For å få til dette skal det etableres et nytt dokument, en presentasjon, i systemet. Det kan få navnet Plan for målbilde, der målbilde selvfølgelig representerer det planen handler om.
Med utgangspunkt i arket du noterte den overordnede planen på, eventuelt bildet du har lagret på telefonen din, kan du nå begynne å fylle ut planskjemaet for din prosess.
Hele reisen min kan beskrives som et stort hårete mål, også kjent som en BHAG (Big Hairy Audacious Goal). Reisen til et hårete mål er aldri en rett linje, derfor er det viktig å bryte et slikt maraton ned i mange mindre løp. For min del var det små og store hendelser som jeg kunne markere og feire for meg selv som et symbol på at jeg var kommet et steg videre.
Delmål
Her er et lite utvalg mer eller mindre seriøse delmål jeg hadde notert ned i min plan:
Milepæler
Like viktig som de uformelle delmålene var de mer offisielle milepælene mine. Min milepælsliste så omtrent slik ut:
Hovedmålet og nesten alle delmål og milepæler jeg hadde satt opp, ble en realitet. Nøkkelen er at de først ble det etter at jeg noterte dem ned og jobbet med dem hver for seg. Det var ikke bare en liste med svevende svada, det var tydelige, konkrete, ærlige og troverdige handlinger. Det var manifestasjon i praksis.
Når en deler opp elefanten i mindre biter, blir det lettere å kjenne på og oppleve at det faktisk går fremover. Det gjør det mye mer motiverende å bruke planen som et aktivt hjelpemiddel i egen prosess, spesielt når du kan huke av og feire underveis.
Kanskje endrer målet seg, kanskje innser du at det er andre milepæler og delmål som skal til for å komme i havn. Det er lov å lage flere versjoner og varianter og ikke minst begynne på nytt. Som del av modningen i krevende prosesser er det mer vanlig enn uvanlig at en må justere seg bort fra utgangspunktet. Et tips kan være å lage en visuell plan ikke bare for det store hårete målet, men også for hver fase eller delmål også.
Så langt har Tonemetoden handlet mye om det praktiske du må tenke på, men ikke glem at hastverk er lastverk. Kanskje den viktigste klisjéen.
Refleksjonsspørsmål brikke #7:
Har du tro på deg selv og det du gjør? Hvis nei, hvorfor ikke? Hvordan snakker du til deg selv? Hvis ned, hvorfor det? Utstråler du positiv energi til deg selv og de rundt deg? Hvis nei, hvorfor ikke?
For å få til dette skal det etableres et nytt dokument, en presentasjon, i systemet. Det kan få navnet Plan for målbilde, der målbilde selvfølgelig representerer det planen handler om.
Med utgangspunkt i arket du noterte den overordnede planen på, eventuelt bildet du har lagret på telefonen din, kan du nå begynne å fylle ut planskjemaet for din prosess.
Hele reisen min kan beskrives som et stort hårete mål, også kjent som en BHAG (Big Hairy Audacious Goal). Reisen til et hårete mål er aldri en rett linje, derfor er det viktig å bryte et slikt maraton ned i mange mindre løp. For min del var det små og store hendelser som jeg kunne markere og feire for meg selv som et symbol på at jeg var kommet et steg videre.
Delmål
Her er et lite utvalg mer eller mindre seriøse delmål jeg hadde notert ned i min plan:
- Være modell i et kvinnemagasin.
- Frisørtime, full pakke med dameklipp og farge.
- Bestille nytt bankkort og pass til Tone.
- Holde foredrag om meg selv.
- Artikkel i avis om meg.
- Bade med bikini, sole meg, få bikiniskille.
- Lage hestehale med håret mitt.
- Være med i en podkast og fortelle om meg selv.
- Være med i et tv-program og fortelle om meg selv.
- Skrive bok om reisen min.
- Være gjest på God morgen Norge.
Milepæler
Like viktig som de uformelle delmålene var de mer offisielle milepælene mine. Min milepælsliste så omtrent slik ut:
- Vendepunktet, nå begynner jeg å ta tak i meg selv.
- Kontakt fastlegen for å starte det offentlige løpet i helsetjenesten.
- Fortelle om meg selv til min ektefelle, barn, familie, venner og kollegaer.
- Påbegynne hårfjerning i ansiktet.
- Flytte for meg selv.
- Komme ut offentlig.
- Endre navn og kjønn i folkeregisteret.
- Starte samtaler med psykologspesialist og få henvisning til Rikshospitalet.
- Starte samtaler og utredning ved Rikshospitalet.
- Få diagnosen kjønnsinkongruens.
- Påbegynne hormonbehandling.
- Bli trygg på og bestemme at jeg må ha operasjon.
- Bli født på ny, gjennomføre kjønnsbekreftende operasjon.
Hovedmålet og nesten alle delmål og milepæler jeg hadde satt opp, ble en realitet. Nøkkelen er at de først ble det etter at jeg noterte dem ned og jobbet med dem hver for seg. Det var ikke bare en liste med svevende svada, det var tydelige, konkrete, ærlige og troverdige handlinger. Det var manifestasjon i praksis.
Når en deler opp elefanten i mindre biter, blir det lettere å kjenne på og oppleve at det faktisk går fremover. Det gjør det mye mer motiverende å bruke planen som et aktivt hjelpemiddel i egen prosess, spesielt når du kan huke av og feire underveis.
Kanskje endrer målet seg, kanskje innser du at det er andre milepæler og delmål som skal til for å komme i havn. Det er lov å lage flere versjoner og varianter og ikke minst begynne på nytt. Som del av modningen i krevende prosesser er det mer vanlig enn uvanlig at en må justere seg bort fra utgangspunktet. Et tips kan være å lage en visuell plan ikke bare for det store hårete målet, men også for hver fase eller delmål også.
Så langt har Tonemetoden handlet mye om det praktiske du må tenke på, men ikke glem at hastverk er lastverk. Kanskje den viktigste klisjéen.
Refleksjonsspørsmål brikke #7:
Har du tro på deg selv og det du gjør? Hvis nei, hvorfor ikke? Hvordan snakker du til deg selv? Hvis ned, hvorfor det? Utstråler du positiv energi til deg selv og de rundt deg? Hvis nei, hvorfor ikke?
#8 – Tid
Da jeg ble hentet på rommet mitt i Barcelona og ført opp til operasjonssalen, var jeg fullstendig trygg og rolig. Beslutningen om at jeg måtte ha en kjønnsbekreftende operasjon, var kompleks, for jeg kunne ikke angre valget mitt. Et av de viktigste elementene for å oppnå absolutt ro, var for meg å bruke nok tid.
Tid er et relativt begrep, og det er umulig for meg å definere hva som er nok tid for deg. Men det er kanskje en generell utvikling i samfunnet at vi bruker mindre og mindre tid på alle mulige valg og beslutninger, fordi vi har enormt mye informasjon lett tilgjengelig. Om vi lurer på noe, er det første vi gjør, å søke etter svaret på internett. Det er en metode som har flere svakheter ved seg enn vi kanskje tenker over i hverdagen.
For det første har du spørsmålet om du kan stole på kilden som gav deg svaret på det du nettopp søkte etter. Hvor ofte bruker du tid på å tenke over om det du leste på internett, er korrekt? Ofte vil et søk gi flere treff, og du vil nok relativt kjapt se om treffene er noenlunde homogene i sine svar. Klarer du imidlertid å ha et balansert og kildekritisk perspektiv på svarene du finner frem til, og sidene de ligger på? Dette er ikke mindre aktuelt med den kunstige intelligensen som nå er i ferd med å overta for mye av googlingen vi har gjort de siste 20 årene. Ikke glem å koble hodet ditt på resultatene og svarene du får servert.
For det andre trekker vi konklusjonen før vi kanskje er klar for det. Vi tar oss ikke nok tid til å tenke og reflektere over hva som er rett for oss. Jeg tror det er ganske uvanlig at det du sliter med eller jobber med, er noe bare du har opplevd. Sannsynligvis vil du erfare at du ikke er alene, og det er egentlig en bra ting. Men – du må likevel finne din vei, det er ikke gitt at andres konklusjon og reise passer deg og din situasjon.
Dette er grunnen til at jeg vektlegger det å bruke nok tid som en viktig del av min metode. Det henger veldig godt sammen med den overordnede planen du har laget, for den vil typisk ha ulike faser du må gjennom. Og selv om noen faser kanskje kan gå parallelt, tror jeg det er lurt å ta en ting om gangen, spesielt om det er ting som er krevende eller som innebærer livsomveltende beslutninger.
Min prosess hadde tre veldig tydelige faser som ledet frem til meg selv:
Jeg visste nok hele tiden at jeg trengte operasjon for å bli hel, men da jeg omsider tok tak i meg selv, var jeg bevisst på å ta steg for steg og anerkjenne all ny innsikt eller informasjon som tilsa at jeg eventuelt ikke skulle gå videre til neste fase. Og selv om det var en tålmodighetsprøve uten like, bidro det til å trygge fundamentet jeg måtte bygge for å ta de riktige beslutningene for meg.
Anbefalingen min er krystallklar. Det finnes ingen snarveier til den riktige beslutningen og det riktige valget. Ta deg nok tid til å jobbe gjennom fase for fase, problemstilling for problemstilling, og rykk gjerne tilbake til start ved behov. Først når du har brukt nok tid, vil du kjenne at ja, dette er helt nødvendig og riktig for meg. Først da vil du kjenne på ro og trygghet.
Utenfor operasjonsstuen i Barcelona hadde jeg kun ett spørsmål til kirurgen som skulle operere meg: «Hvordan har du det?» Det viktigste spørsmålet til deg er: «Bruker du nok tid?».
Refleksjonsspørsmål brikke #8:
Hva er riktig timing for deg? Når vet du at et valg du har gjort, er riktig? Hva er det som gjør deg usikker når du skal ta et vanskelig valg?
Tid er et relativt begrep, og det er umulig for meg å definere hva som er nok tid for deg. Men det er kanskje en generell utvikling i samfunnet at vi bruker mindre og mindre tid på alle mulige valg og beslutninger, fordi vi har enormt mye informasjon lett tilgjengelig. Om vi lurer på noe, er det første vi gjør, å søke etter svaret på internett. Det er en metode som har flere svakheter ved seg enn vi kanskje tenker over i hverdagen.
For det første har du spørsmålet om du kan stole på kilden som gav deg svaret på det du nettopp søkte etter. Hvor ofte bruker du tid på å tenke over om det du leste på internett, er korrekt? Ofte vil et søk gi flere treff, og du vil nok relativt kjapt se om treffene er noenlunde homogene i sine svar. Klarer du imidlertid å ha et balansert og kildekritisk perspektiv på svarene du finner frem til, og sidene de ligger på? Dette er ikke mindre aktuelt med den kunstige intelligensen som nå er i ferd med å overta for mye av googlingen vi har gjort de siste 20 årene. Ikke glem å koble hodet ditt på resultatene og svarene du får servert.
For det andre trekker vi konklusjonen før vi kanskje er klar for det. Vi tar oss ikke nok tid til å tenke og reflektere over hva som er rett for oss. Jeg tror det er ganske uvanlig at det du sliter med eller jobber med, er noe bare du har opplevd. Sannsynligvis vil du erfare at du ikke er alene, og det er egentlig en bra ting. Men – du må likevel finne din vei, det er ikke gitt at andres konklusjon og reise passer deg og din situasjon.
Dette er grunnen til at jeg vektlegger det å bruke nok tid som en viktig del av min metode. Det henger veldig godt sammen med den overordnede planen du har laget, for den vil typisk ha ulike faser du må gjennom. Og selv om noen faser kanskje kan gå parallelt, tror jeg det er lurt å ta en ting om gangen, spesielt om det er ting som er krevende eller som innebærer livsomveltende beslutninger.
Min prosess hadde tre veldig tydelige faser som ledet frem til meg selv:
- Virkelighetserfaring, leve som meg selv under utredning.
- Begynne med hormoner og kjenne på hvordan de påvirket meg.
- Vurdere og endelig beslutte at jeg måtte ha operasjon for å bli hel.
Jeg visste nok hele tiden at jeg trengte operasjon for å bli hel, men da jeg omsider tok tak i meg selv, var jeg bevisst på å ta steg for steg og anerkjenne all ny innsikt eller informasjon som tilsa at jeg eventuelt ikke skulle gå videre til neste fase. Og selv om det var en tålmodighetsprøve uten like, bidro det til å trygge fundamentet jeg måtte bygge for å ta de riktige beslutningene for meg.
Anbefalingen min er krystallklar. Det finnes ingen snarveier til den riktige beslutningen og det riktige valget. Ta deg nok tid til å jobbe gjennom fase for fase, problemstilling for problemstilling, og rykk gjerne tilbake til start ved behov. Først når du har brukt nok tid, vil du kjenne at ja, dette er helt nødvendig og riktig for meg. Først da vil du kjenne på ro og trygghet.
Utenfor operasjonsstuen i Barcelona hadde jeg kun ett spørsmål til kirurgen som skulle operere meg: «Hvordan har du det?» Det viktigste spørsmålet til deg er: «Bruker du nok tid?».
Refleksjonsspørsmål brikke #8:
Hva er riktig timing for deg? Når vet du at et valg du har gjort, er riktig? Hva er det som gjør deg usikker når du skal ta et vanskelig valg?
#9 – Fremtidens nå
De åtte første brikkene før denne siste brikken utgjør fundamentet, rammen for ditt puslespill. Når du jobber med store og komplekse personlige utfordringer, vil du kanskje oppleve at du setter livet og hverdagen din delvis på pause. Du lever i en smal og begrenset hverdagsboble som bare handler om én ting: å komme i mål, å løse utfordringen. Men hva skjer når du er i mål?
Alt du har lest om tidligere i denne boken, har i stor grad vært preget av historien fra jeg ble unnfanget, innsikten som etter hvert kom på plass, og alt jeg gjorde for å bli trygg og klar til mitt store mål, operasjonen i Spania. Født på ny. Hva er din plan etter målgang?
Om du er i startgropen eller begynnelsen på din utfordring, håper jeg du har et ganske godt bilde av hva som er målet ditt, men glem ikke at livet fortsetter også etterpå. Forhåpentligvis skal du tilbake til en hverdag som er like god eller bedre enn den du har nå. Fra jeg offisielt tok tak i meg selv 21. juni 2020 til jeg våknet opp 10. mai 2023 i Spania, levde jeg i en relativt selvsentrert boble, selv om jeg også fungerte greit i hverdagen. Dette var i stor grad knyttet til den limbotilværelsen jeg opplevde mens kroppen gradvis utviklet og endret seg til å reflektere den jeg er. Jeg var også veldig opptatt av at prosessen og alt jeg var gjennom i min transformasjon, ikke skulle definere hvem jeg er som person. Prosessen sier noe om hva jeg er, hvor jeg kommer fra og hva jeg har vært gjennom. Men den sier ingenting om hvem jeg er som menneske.
For å forberede meg på livet etter operasjonen, laget jeg meg en liste over ting jeg tenkte var viktig å fokusere på når jeg etter hvert skulle leve ut min nye hverdagslykke som den jeg er:
Det var så hverdagslig og enkelt som dette, ingen rakettforskning, men igjen var det med på å løfte fokuset litt ut av den boblen jeg befant meg i, slik at jeg kunne begynne å se for meg den nye hverdagen, og ikke minst konturene av noen nye mål. Ikke så hårete mål som det jeg hadde hatt til nå, men utfordrende nok til at jeg fortsatt måtte være i utvikling. Og det er en nøkkel. Ekte lykke for meg handler om at jeg klarer å balansere det stabile, kjente og trygge med undring, utvikling og endring. Som kjent er det på utsiden av komfortsonen magien skjer. Prøv å være innom med jevne mellomrom.
Jeg anbefaler at du som et minimum setter ord på hva som skal definere din lykke i fremtidens hverdag og nåtid, når du endelig har oppnådd det du har jobbet så hardt for.
Du er modig. Du klarer dette. Du er ikke alene. Våg å be om hjelp. Du finner din vei. Kjør.
Refleksjonsspørsmål brikke #9:
Hva er lykke for deg? Hvordan har du det når livet smiler til deg? Hvem ringer du først?
Alt du har lest om tidligere i denne boken, har i stor grad vært preget av historien fra jeg ble unnfanget, innsikten som etter hvert kom på plass, og alt jeg gjorde for å bli trygg og klar til mitt store mål, operasjonen i Spania. Født på ny. Hva er din plan etter målgang?
Om du er i startgropen eller begynnelsen på din utfordring, håper jeg du har et ganske godt bilde av hva som er målet ditt, men glem ikke at livet fortsetter også etterpå. Forhåpentligvis skal du tilbake til en hverdag som er like god eller bedre enn den du har nå. Fra jeg offisielt tok tak i meg selv 21. juni 2020 til jeg våknet opp 10. mai 2023 i Spania, levde jeg i en relativt selvsentrert boble, selv om jeg også fungerte greit i hverdagen. Dette var i stor grad knyttet til den limbotilværelsen jeg opplevde mens kroppen gradvis utviklet og endret seg til å reflektere den jeg er. Jeg var også veldig opptatt av at prosessen og alt jeg var gjennom i min transformasjon, ikke skulle definere hvem jeg er som person. Prosessen sier noe om hva jeg er, hvor jeg kommer fra og hva jeg har vært gjennom. Men den sier ingenting om hvem jeg er som menneske.
For å forberede meg på livet etter operasjonen, laget jeg meg en liste over ting jeg tenkte var viktig å fokusere på når jeg etter hvert skulle leve ut min nye hverdagslykke som den jeg er:
- Leve. Bare være meg, fokusere på hvem jeg er, og ikke bruke energi på hva jeg er.
- Være en normal og litt kjedelig dame, ikke skille meg ut på grunn av bakgrunnen min.
- Utforske romantisk kjærlighet. Mann eller dame? Sannsynligvis ikke viktig.
- Fortsette samtaleterapi med psykologen min så lenge jeg trenger det.
- Fortsette med å synge i kor, ikke så mye for å utvikle stemmen lenger, men mer fordi det er gøy og sosialt.
- Nyte og sette pris på god mat, både alene og sammen med andre.
- Ta opp trompeten min, kanskje til og med spille på den.
- Holde meg i god fysisk form og ikke minst fortsette med yoga.
- Være mer sammen med flokken min og gode venner.
- Være stolt av og snill med meg selv. Alltid.
- Være et godt, positivt og støttende medmenneske.
Det var så hverdagslig og enkelt som dette, ingen rakettforskning, men igjen var det med på å løfte fokuset litt ut av den boblen jeg befant meg i, slik at jeg kunne begynne å se for meg den nye hverdagen, og ikke minst konturene av noen nye mål. Ikke så hårete mål som det jeg hadde hatt til nå, men utfordrende nok til at jeg fortsatt måtte være i utvikling. Og det er en nøkkel. Ekte lykke for meg handler om at jeg klarer å balansere det stabile, kjente og trygge med undring, utvikling og endring. Som kjent er det på utsiden av komfortsonen magien skjer. Prøv å være innom med jevne mellomrom.
Jeg anbefaler at du som et minimum setter ord på hva som skal definere din lykke i fremtidens hverdag og nåtid, når du endelig har oppnådd det du har jobbet så hardt for.
Du er modig. Du klarer dette. Du er ikke alene. Våg å be om hjelp. Du finner din vei. Kjør.
Refleksjonsspørsmål brikke #9:
Hva er lykke for deg? Hvordan har du det når livet smiler til deg? Hvem ringer du først?
31.3.24 Alt faller på plass
For tre år siden skrev jeg dette i dagboken min:
«Alt faller på plass. Jeg er en kvinne. Det er som om jeg har funnet den siste brikken i et puslespill. Jeg er komplett. Eller, jeg har ikke puslet den på plass, men jeg vet hvor den siste brikken er, og hvor den skal. Jeg ser endelig bildet av meg selv. Som kvinne. Mitt puslespill er mitt eget speilbilde som kvinne.
Når en pusler, så begynner en alltid med rammen, så også i mitt tilfelle. Men jeg har manglet lokket eller de brikkene som identifiserer det jeg skal pusle. Det har vært hint underveis, men jeg har ikke trodd på dem. Før nå. Og endelig faller alt på plass. Skal jeg ha det bra, må utsiden matche innsiden. Det er det som er medisinen og kuren for meg. Da faller alt på plass.»
Jeg tror det er utrolig viktig å være åpen og ærlig om hvem vi er. Både for oss selv, men også for alle rundt oss. Jeg er en helt vanlig variant av menneskeheten, og selv om det er vanskelig å sette seg inn i eller forstå det å være kjønnsinkongruent, «født i feil kropp», så håper jeg at min synlighet kan inspirere andre til å våge å være seg selv.
Dette er ikke mye, men det er et lite bidrag til å gjøre verden til en bedre, varmere og mer åpen plass å leve. En plass der ærlighet og kjærlighet går hånd i hånd. En plass der det å være seg selv er trygt, godt og helt normalt!